Når skal jeg velge forbrukslån og når velger jeg kredittkort?

Fra tid til annen så trenger du kanskje penger til å kjøpe nye møbler eller du har fått en uventet regning for reparasjon av bilen. Det kan også hende at kjøkkenet bør byttes ut eller at hvitevarene begynner å bli gamle. Uansett hva behovet består av så koster det i langt de fleste tilfeller penger og har du ikke penger stående på bankkontoen, da må du søke om et lån for å få drømmene dine oppfylt. Dette gir deg to muligheter, et forbrukslån eller et kredittkort, og vi skal her se litt på fordeler og ulemper og når du eventuelt bør bruke hvilken løsning.

Forbrukslånet

Fordelen med et forbrukslån er at du kan bruke det akkurat slik du vil. Du kan låne fra kr 5000 og helt opp til kr 500 000 og selve låneprosessen går ganske raskt. Fra du sender inn søknaden din så trenger det ikke å gå mer enn 24 timer til du har pengene til rådighet på kontoen. Har du planer om å pusse opp hjemme, så er forbrukslånet den beste løsningen. Siden du ikke får et kredittkort med en såpass høy kredittgrense, så er valget enkelt om du skal bytte ut kjøkkenet eller pusse opp badet. Men, du bør sjekke flere ulike aktører før du velger et lån. Det er stor forskjell på hvor mye du må betale i rente på et forbrukslån og skal du låne f.eks. kr 200 000, så har det mye å si om rentekostnaden er 15% eller 18%. Vi anbefaler derfor at du sender en søknad til flere banker slik at du kan sammenligne kostnadene. Prøv billige forbrukslån no for en oversikt over forskjellige lån uten sikkerhet. Alternativet er å søke om et lån gjennom en låneformidler. Her vil de gjøre jobben for deg og du kan så sammenligne de tilbud om kommer inn og velge det du mener er det rimeligste.

Kredittkortet

Kredittkortet har kanskje flere fordeler enn et forbrukslån, i alle fall hvis en ser på de rabatter og cashback som gjerne følger med flere av dem. Og det er ofte her den store forskjellen er mellom ett kredittkort og ett annet. Det finnes veldig mange banker og finansinstitusjoner som tilbyr slike kort. Felles for de aller fleste av dem er at du kan få en kreditt på inntil kr 100 000 og du oppnår gjerne rabatt i ulike butikker eller på nettet hver gang du bruker kortet ditt til å betale med.

Med et kredittkort låner du også penger av banken eller kredittkortselskapet. Forskjellen på kredittkortet og forbrukslånet er at for sistnevnte betaler du renter fra den dagen pengene blir utbetalt til kontoen din. Med et kredittkort kan du i prinsippet slippe å betale renter, men da må du betale hele fakturaen ved forfall. Skal du finansiere kjøp av nye møbler til boligen din og betaler med dette med kredittkortet, så er det de færreste som får betalt hele regningen til forfall. Og da begynner rentene å løpe på. Ulempen er at renten er en del høyere enn renten på et forbrukslån. På et kredittkort er det ikke uvanlig å måtte betale mellom 20 og 30% i rente på det utestående beløpet.

Konklusjon

choices-personal-loan-credit-card-girl-stripes_content

Skal vi lage en konklusjon, så må det være at dersom du skal pusse opp hjemme, enten ved å installere nytt kjøkken eller kanskje nytt bad, altså de større investeringene, så lønner det seg med et forbrukslån. Her vil du få en lavere rente og kan betale ned det lånte beløp over flere år. Er det nye møbler som gjelder eller vanlig shopping er det kredittkortet som blir det rimeligste, men kun hvis du klarer å betale regningen til forfall eller i det minste en god del av den. Da slipper du de store renteutgiftene. Trenger du generell finansiering, så vil et forbrukslån i langt de fleste tilfeller bli rimeligere enn kredittkortet.

Risiko forbundet med forbrukslån

Usikret lån er en forholdsvis kostbar låneform og media er fulle av saker om personer som har kommet i økonomisk uføre på grunn av overdreven eller uvettig tilgang til forbrukslån og kredittkort. Som med alle andre former for lån, er også forbrukslån forbundet med en viss risiko, noe vi her skal se nærmere på.

Endring i renten

Nært sagt alle usikret forbrukslån og kredittkort som tilbys i Norge, har flytende rente, noe som betyr at rentenivået på lånet kan endre seg på relativt kort varsel. Det er ikke bare når Norges Bank velger å endre renten at det vil få innvirkning på renten på lånet ditt, banken kan også vurdere at situasjonen i markedet er slik at de er nødt til å justere renten opp eller ned.

Dagens rentenivå i Norge er historisk lavt og har vært lavt lenge. De fleste har derfor vent seg til at renteutgiftene på lånene sine, ikke utgjør en særlig stor andel av det totale avdraget. Dette er en skummel utvikling. På tross av at de fleste eksperter er enige om at det lave rentenivået vil fortsette i overskuelig fremtid, så er de fleste også enige om at dagens rentenivå er unaturlig lavt og før eller siden vil renten komme tilbake til det som kan ansees som et mer normalt nivå.

I utgangspunktet utgjør gebyrene den største kostnaden på et forbrukslån, så en økning i den nominelle renten på for eksempel 1%, vil ikke nødvendigvis ha så veldig store utslag på den effektive renten. Men mange har ikke bare forbrukslån, men kanskje også billån, boliglån, studiegjeld og andre typer lån. Med mindre man har sikret disse med en fastrente, vil de alle, i en situasjon med generell økning i markedsrenten, få en økt rente. Når man beregner hvor mye man har råd til å betale i månedlige avdrag på et forbrukslån, er det derfor viktig å ta høyde for en generell økning i rentenivået og hvilke konsekvenser dette får på avdragsstørrelsene på alle lånene man har.

Endring i gebyrene på lånet

Det er heldigvis ikke slik at banken helt ukritisk og uten varsel kan øke gebyrene på lånet ditt, men de fleste banker har en klausul i låneavtalen som sier at de har lov til å øke gebyrene på eksisterende lån, hvis det er saklige grunner for dette.

På de fleste forbrukslån utgjør termingebyret en betydelig andel av den totale kostnaden på lånet og hvis banken velger å øke dette med for eksempel 20%, kan det få dramatiske konsekvenser for den effektive renten. Det er dog viktig å huske på at banken aldri kan nekte deg å innløse et forbrukslån når du vil, så hvis din nåværende bank ikke lengre er konkurransedyktig på pris, kan du vurdere å refinansiere lånet gjennom en annen og rimeligere bank.

Endring i inntekten din

assess-credit-risk-pop_6515

Den kanskje største risikoen når man tar opp lån, er at man i fremtiden får redusert inntekt og dermed får problemer med å betale avdragene på sine lån til tiden. Dette kan være hvis man blir arbeidsledig eller sykemeldt over en lengre periode, eller kanskje man er nødt til å bytte til en jobb med lavere lønn.

Mange forbrukslån har mulighet for kjøp av en tilleggsforsikring som dekker avdragene på lånet i en begrenset periode, ved arbeidsløshet, permitteringer eller sykdom. Slike forsikringer er imidlertid kostbare og koster normalt fra 0,5-1,0% av saldoen på lånet. Har du et forbrukslån på 100.000kr., kan en forsikring mot bortfall av inntekt derfor fort løpe opp i langt over 500kr. per måned. For noen banker utgjør salg av forsikring på lånet en betydelig merinntekt for banken, og de kan derfor være relativt pågående i forsøket på å selge deg slike forsikringer. Før du takker ja til en låneforsikring bør du sjekke vilkårene nøye og vurdere hvor relevant forsikringen faktisk er for deg. Spesielt bør du sjekke hvor lenge forsikringen dekker. Noen forsikringer vil for eksempel bare gi deg en utbetaling i opp til 12 måneder, mens andre stiller strenge krav til hva som regnes som gyldig grunn til å få erstatning.

Det kan også være verdt å sjekke hvilke muligheter lånet gir for avdragsfrie måneder eller endring i løpetid, da dette ofte kan være en bedre løsning enn å betale dyrt for en låneforsikring. Mange lån gir deg muligheten for å øke løpetiden på lånet, så lenge du betaler ned en minimum prosentandel av den totale saldoen på lånet, hver måned. Normalt ligger dette minimumskravet på ca. 3%. En økning i avdragstiden på lånet, øker selvsagt den totale kostnaden også, men det kan være en grei måte å redusere det månedlige avdraget i en vanskelig periode der du har mindre inntekt enn vanlig.

Redusert spillerom ved uforutsette hendelser

Jo mer lån du tar opp, desto lavere blir din økonomiske handlefrihet, gitt at inntektene dine holdes stabilt. Har du allerede en lånesituasjon som gjør at din månedlige disponible inntekt er liten i forhold til dine totale økonomiske forpliktelser, bør du tenke deg godt om før du eventuelt velger å ta opp ytterligere lån. Spesielt gjelder dette hvis det nye lånet blir brukt på det som kan betegnes som luksusforbruk, som for eksempel kjøp av ny mobiltelefon eller en dyr ferietur. Har du tatt opp så mye lån at mer eller mindre hele inntekten din går til faste utgifter og betjening av lån, blir du svært utsatt for alt fra renteøkning til arbeidsløshet. I tillegg reduserer du effektivt dine muligheter for å ta opp et nytt lån en dag du virkelig trenger det, som for eksempel bilen du er helt avhengig av for å komme deg på jobb, bryter sammen og du står foran en kostbar verkstedsregning.

Ta høyde for risikoen når du beregner hvor mye du kan låne

shutterstock_163229387

Når man tar opp boliglån hører man ofte at det er viktig å legge inn en tilstrekkelig rentemargin for å sikre seg at man fortsatt kan betjene lånet hvis renten øker. Dette er minst like viktig når vi snakker forbrukslån, og det anbefales derfor at man sørger for å få en god oversikt over privatøkonomien sin, før man beslutter om man har råd til å ta opp et usikret lån eller ikke.